Derfor er produksjonen av The Veldt et paradoks

Novellen The Veldt inneholder kritikk av 50-tallets teknologiske inntog. Og låta The Veldt ville ikke blitt produsert slik den er i dag uten dagens teknologi. Det gjør historien om produksjonen av Deadmau5 sin låt paradoksal og interessant.

Personlig må jeg si at electronica, dubstep eller det man lett kan kategorisere som «datamusikk» ikke har vært helt min dype musikk. Like vel er en av mine yndlingslåter fra 2012 Deadmau5 sin låt «The Veldt».

Novellen fra 1950

The Veldt er orginalt en novelle, skrevet i 1950 av forfatteren Ray Brandbury. Historien handler om en familie som lever i et hel-automatisk hus der maskiner styrer det meste, også kalt The Happylife Home. Historien forteller om maskiner som lager mat, kler på familien klær og i det hele tatt gjør livet enklere for familien. Barna Peter og Wendy blir fascinert av rommet the nursery som viser de omgivelsene som barna tenker på, altså en kunstig virkelighet. Dette bringer barna til Afrikas sletter, derav navnet The Veldt, hvor de blant annet treffer på en løve. Etter hvert begynner foreldrene å forstå at  The Happylife Home, ikke gir dem et Happylife lenger. Derfor vurderer de etter hvert å skru av hele huset og gå tilbake til et manuelt liv igjen. Les hele novellen HER.

60 år gammel samtidskritikk

Mellom linjene kan dette sees på som Brandburys samtidskritikk på 50-tallets og på en samtid som stadig fikk flere maskiner som tok over det manuelle arbeidet. For eksempel vaskemaskiner, støvsugere og TV. Økt vellstand på 50 og 60-tallet ble på mange måter et veiskille i vår moderne tid. Og for de mest skeptiske kan nok alle de nye hjelpemiddlene sitt inntog blitt sett på som noe overveldene. Hvor skal dette ende, var det nok mange som tenkte på 50- tallet. Dette spørsmålet bringer oss til vår egen tidsalder.

Hvordan lage en låt, anno 2012

Historien bak låta The Veldt er enkel, men like vel noe orginal. Den kanadiske artisten Deadmau5 lagde låta uten vokal under en 22 timer lang live stream på sin hjemmeside i mars 2012. Via det sosiale nettverket twitter fant han sangeren Chris James som hadde laget en tekst til låta som hadde sterke referanser til Ray Brandbury sin novelle. Hør låta HER. Anbefaler åtte minutter lange versjonen. Den er helt magisk med litt god bass i bunn.

Paradokset

Novellen The Veldt er altså kritikk av 50-tallets teknologiske fremskritt, imens låta med samme navn ikke hadde blitt slik den er i dag om 2000-tallets teknologi ikke hadde vært der. Hva ville de ment for 60 år siden om å lage musikk på denne måten? Det ville nok vært vanskelig å ta innover seg, men det er faktisk slik det fungerer i dag. For man kan si hva man vil om «datamusikk», digital publisering og streaming, men det er dette som er realiteten. Man kan ikke kritisere ulovlig nedlasting og fortsette å selge musikk på CD, man må bytte strategi, gjøre seg selv tilgjengelig der hvor folk ferdes og bruke teknologien til sin fordel, ikke se på den som en ulempe.

For som jeg kunne ha sagt til Ray Brandbury i 1950 som også er relevant for i dag: om du ikke liker hvordan ting er i dag må du nok belage deg på at det ikke blir så mye bedre. For det ligger ikke i teknologiens natur å ta tilbakeskritt. Den skal full fart fremover, så det er bare å henge seg på.

musikalsk perle

Men det å være kritisk til hvordan vi bruker teknologien på er uansett sunt, om det er 1950 eller 2012. Har den fått for stor plass i våre liv?  Svekkes aspekter ved vårt samfunn eller våre liv ved å bruke den?

Jeg ser hvert fall på teknologi som et verktøy som kan brukes på riktig og feil måte. Og når det gjelder låta «The Veldt» mener jeg at Ray Brandbury, Deadmou5, Chris James og teknologien avhengig og uavhengig av hverandre har laget en musikalsk perle fra 2012.

 

HappyLife, with the machines 
Scattered around the room 
Look what they made, they made it for me 
Happy Technology 

Outside, the lions roam 
Feeding on remains 
We’ll never leave, look at us now 
So in love with the way we are 

Here 

The World That The Children Made

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s